hvorfor varierer uttaksgrensene så mye

Kort forklart: Drivstoffprisene i Norge er høye primært på grunn av høye avgifter (CO2-avgift og veibruksavgift). Den daglige prisen følger råoljeprisen og valutakursen, og oljeselskapene setter prisene dynamisk, ofte flere ganger daglig basert på internasjonale priser. Når kronen er svak, blir importert brensel dyrere.

Strømprisene svinger på grunn av hydrologi (nedbør, magasinfylling), tilkobling til europeiske markeder og prisområder internt i Norge. De høye strømprisene i 2021-2022 skyldtes tørke og høye gass- og CO2-priser i Europa. Inflasjonen i Norge har vært høyere enn EU delvis på grunn av svak krone som øker prisen på import, og på grunn av høy strømpris som slår inn i konsumprisene.

Samspillet mellom globale energimarkeder, avgiftspolitikk og valutakurs er hovedårsakene.

Dette kjenner jeg godt igjen. Jeg kjører mye i jobben og ser prisskiltene endre seg nesten daglig. Noen ganger står jeg ved pumpa og det koster 2 kroner mer enn dagen før.

Jeg har hørt at oljeselskapene oppdaterer prisene etter hvert som råoljen og valutakursen endrer seg. Og så er det jo de faste avgiftene som gjør at bunnen alltid er høy. Jeg pleier å fylle når jeg ser prisen er ned et hakk, men det er vanskelig å treffe de beste tidspunktene.

Jeg vet at Sverige og Danmark har andre avgiftssystemer, men jeg har opplevd at diesel faktisk kan være billigere i Sverige, selv om de også har høye avgifter. Det er frustrerende at Norge alltid skal være så dyrt.

Som økonom vil jeg gjerne presisere at råoljeprisen settes i dollar, og når dollaren styrker seg mot kronen, da blir det dyrere for oss. I tillegg er det et tydelig mønster: Prisene ved pumpene følger vanligvis med en dags etterslep, og det er ofte større fall når råoljen faller enn når den stiger raskt. Det er en del konkurranse i markedet, men priselastisiteten er lav, folk må fylle uansett.

Når det gjelder strøm, er det verdt å nevne at Norge er delt i prisområder, det er dyrest i sør (NO2) og billigst i nord. Sør er tettere kablet til kontinentet og blir dermed mer eksponert for utenlandske priser. Inflasjonsforskjellen mot EU er interessant: Mye av den norske inflasjonen er ‘importert’ gjennom svak krone.

Hvis kronen svekkes med 10 prosent, vil prisen på alt som importeres øke, og det gir en direkte impuls på prisveksten.

Strømprisene er jeg rimelig oppgitt over. Jeg har avtale med timepris og følger med i apper. Det er helt vanlig at prisen i sør hopper fra 20 øre til 5 kroner på under et døgn når det er tørt og lite vind i Tyskland.

Jeg tror mange har misforstått: Det handler ikke bare om at det regner i Norge. Vi er en del av det europeiske systemet, og når Tysklands kull- og gasskraftverk må settes i gang, og CO2-kvotene er dyre, da drar det opp prisen her også. Så av og til betaler jeg norsk strømpris som om jeg var i Berlin.

På sikt så håper jeg at mer innenlandsk fornybar produksjon og bedre nett kan dempe sjokkene, og kanskje også at Europa får orden på gassforsyningen sin. Inntil da får vi belage oss på strømstøtten.

Jeg bor rett ved E6 og ser lastebilene og bilene køe inn til bensinstasjonene. For oss som er avhengige av bil for å komme oss på jobb, er det ekstremt stressende når prisene går opp. Jeg har ikke råd til elbil ennå, så jeg sitter fast i gamle dieselbilen min. Jeg har inntrykk av at det hjelper å kjøre på mandager eller onsdager, tirsdag har jeg sett er ofte dyrest.

Men det kan være tilfeldig. Nå som vinteren kommer og strømmen igjen blir dyr, så kjenner jeg at alle faste utgifter bare øker. Det som irriterer meg mest er at jo høyere alt blir, jo mer må jeg betale i avgifter, og jeg ser ikke at det gir meg noe igjen.

Jeg vet at det er miljøavgifter, men jeg betaler jo også veiavgift, og det er så lite vei vedlikehold at jeg lurer på hvor pengene blir av.