er vip program verdt å strekke seg etter

Ja, det er verdt det, men bare hvis du forstår hva det faktisk er laget for. VIP Makkerskap er et voldsforebyggende program som bygger på sosial læring, ikke et fag som skal gjennomgås. Det handler om å trene elevene i å bli gode medelever og venner, ikke om teoretisk kunnskap.

Hvis du kjører det som et skjema, blir det dødt; hvis du bruker øktene til å bygge relasjoner og øve på konkrete situasjoner, merker du forskjell. Den viktigste faktoren er din egen tro på at det nytter. Jeg har sett klasser der læreren hatet opplegget, og da ble alt bare støy.

Men når samme program ble kjørt av en som trodde på det, fikk elevene noe ut av det. Ikke bland det inn i undervisningen. Ha egne økter, gjerne på slutten av uka, der du er tydelig på at nå trener vi på å være sammen, ikke på å lære fag.

Start med å kartlegge hva klassen din trenger. Er det trygt å si ifra? Tør de å spørre om hjelp?

Hvis ikke, er det der du begynner. Programmet gir deg verktøyene, men du må velge hvilke du bruker. Og ikke vær redd for å gjøre det praktisk.

Rollespill, konkrete dilemmaer, ting de kjenner igjen fra skolehverdagen. Det er der læringen sitter, ikke i en powerpoint. Til slutt: Hvis elevene ikke har det bra på skolen, hjelper det ikke med enda et program.

Da må du som lærer se symptomene på skolevegring og ta tak i de konkrete problemene, ikke et ferdig opplegg.

Enig med dagfinn_61 i at troen din betyr alt. Jeg har kjørt VIP i ti år, og det jeg har lært er at du må eie det selv. Hvis du serverer det som noe du må gjennom, kjenner elevene det med en gang.

Jeg pleier å starte hver økt med å si at dette gjør vi fordi vi skal bli bedre på å være sammen, og så spør jeg hva de vil øve på. Noen ganger blir det helt annerledes enn planen, men det er sånn det skal være. Og ikke vær redd for å bruke tid på å bare snakke med dem.

Relasjonen du bygger i disse øktene smitter over på resten av skoledagen.

Det er ikke et voldsforebyggende program i betydningen at det stopper slåssing; det er et program som bygger sosial kompetanse og forebygger mobbing. Og VIP står for «Viktig Interessant Person», ikke noe annet.

Har vært klassestyrer i ti år og kjørte VIP sammen med en kollega som hatet det. Forskjellen lå ikke i programmet, men i måten voksne gjennomførte det på. Den gode læreren er den som klarer å skape et klassemiljø der det er trygt å si ifra, og det kommer først gjennom å lytte til elevene, ikke gjennom å følge en manual.

Jeg hadde klasselister og telte antall ganger elever meldte seg frivillig til å hjelpe hverandre i løpet av semesteret. Det gikk fra 4 til 23 ganger. Hvis du ikke har autoritet og relasjon til klassen, hjelper ingen VIP.