SpillpratKasinoer og klagerAnsvarlig spillhvilke tegn bør pårørende se etter
hvilke tegn bør pårørende se etter
Faren min er 78, har demens og spilleavhengighet, og har tapt store summer på nettcasino. Han nekter å innrømme problemet og avviser all hjelp. Jeg har sperret nettstedene og tatt bort bankkortene, men han skaffer seg bare nye kort. Hvilke tegn bør pårørende se etter for å vite når det er alvorlig nok til å gripe inn, og kan vi i det hele tatt gjøre noe når han ikke vil ha hjelp?
Demens med spilleavhengighet eskalerer fordi hjernen mister evnen til å vurdere konsekvenser, så det første tegnet er økonomisk: uforklarlige uttak, nye kredittkort, regninger som ikke blir betalt, og at han skjuler bankutskrifter. Når han skaffer seg nye kort etter at du har sperret dem, er det ikke stahet, det er sykdommen, dømmekraften er borte, og argumenter med logikk vil ikke fungere. Som nærmeste pårørende har du rett til informasjon om tilstanden hans fra helsepersonell, men du har ikke rett til å bestemme over behandlingen; samtykkekompetansen vurderes individuelt og kontinuerlig, og med demens kan han ha kompetanse til enkelte beslutninger men ikke andre. Du kan ikke nekte behandling på vegne av en voksen pasient, men du kan og bør varsle fastlegen og kommunens helsetjeneste, og i psykisk helsevern har pårørende rett til å bli hørt i behandlingssamarbeidet, tvang er forbeholdt fagfolk. Hvis han ikke vil ha hjelp, er neste steg å kontakte fastlegen og be om en vurdering, ikke å vente på tillatelse fra ham; den vanligste feilen er nettopp å vente på en tillatelse som aldri kommer.
20 år i bank. Kredittvurderinger og selvdisiplin er min hverdag.
De tydeligste tegnene er økonomiske: uforklarlige uttak, nye kredittkort, ubetalte regninger og gjemte bankutskrifter. Som nærmeste pårørende har du rett til informasjon om tilstanden, men ikke til å bestemme over behandlingen. Ved demens vurderes samtykkekompetanse individuelt og kontinuerlig, han kan ha kompetanse til noen beslutninger, men ikke andre. Du kan ikke nekte behandling, men du bør varsle fastlege og kommunens helsetjeneste; i psykisk helsevern har pårørende rett til å bli hørt, men tvang er forbeholdt fagfolk. Kontakt fastlegen og be om en vurdering, ikke vent på tillatelse som aldri kommer.
Jobbet med ansvarsavtaler og spillovervåkning i 15 år. Har sett mønstrene.
Alzheimers syv stadier er ikke en sjekkliste for spilleatferd, men for kognitiv svikt. I stadium 4, 5 svekkes dømmekraften og impulskontrollen, og det er her spilleproblemer typisk eskalerer, ikke fordi personen er grådig, men fordi evnen til å vurdere konsekvenser er borte. Å argumentere med logikk mot en som ikke kan følge argumentet, er bortkastet. Når du ikke orker mer, er det et tegn på at du trenger avlastning, for eksempel gjennom kommunens pårørendestøtte.
Trente som økonom, endte som rådgiver. Tallene sier mer enn unnskyldningene.
Jeg var pårørende for moren min som hadde demens og brukte hele pensjonen på telemarketingkjøp. Det avgjørende var ikke å bli enig med henne, men å få skrevet henne inn i en vergemålsordning, det ga meg fullmakt til å sperre kortene. Det tok tre måneder fra første henvendelse til vergemålet var på plass.
Jobber med selvekskluderingsverktøy hos en leverandør. Faglig, ikke personlig.