SpillpratKasinoer og klagerAnsvarlig spillhvorfor merker man ikke at spillingen blir et problem
hvorfor merker man ikke at spillingen blir et problem
har spilt multiplayer spill i mange år, men etter at jeg mistet jobben i høst har det blitt 10-12 timer om dagen. Kona sier det er et problem, men jeg betaler regningene, har ikke brukt penger på spill og kan fint la være en dag hvis jeg vil. Skjønner ikke hvorfor man ikke merker at det sklir ut.
Du merker det ikke fordi problemet ikke er pengene, det er kontrollen. Avhengighetsspiralen bygger seg opp så gradvis at hjernen din tilpasser seg den nye normalen. For noen måneder siden var 4 timer mye, nå føles 10 timer som en rolig dag. Det er ikke sånn at du en dag våkner og ser at livet ditt er borte, det er mer som å se på vannet koke hvis du sitter med fingeren i kasserollen.
Det viktigste du kan gjøre nå er å loggføre timer i to uker uten å endre noe. Ikke stol på følelsen, for den er ikke til å stole på. Skriv ned når du spiller, og sammenlign med hvordan du sov og hvor ofte du så venner før du mistet jobben. Spør kona di og en annen du stoler på hva de ser. Det er ubehagelig, men det er den eneste måten å få et reelt bilde.
Det avgjørende er ikke om du har et problem nå, men hvorfor du spiller. Hvis du spiller for å slippe å tenke på jobbsituasjonen eller kjedsomheten, så er det et mestringsproblem som bare blir verre jo lenger du unngår det. Mange som sliter med dette har ikke noe galt med viljen, de har bare bygget et system der spillet er den eneste kilden til overskudd. Hvis du mister jobben og det første du gjør er å spille for å døyve, så har du byttet en trygg hverdag med en som er 80% spill.
Og for å svare på det med diagnosen: det heter gaming disorder i ICD-11, og det krever ikke at du taper penger eller hallusinerer. Tap av kontroll, abstinens når du ikke spiller, og fortsatt bruk på tross av konsekvenser er nok. Pengene er nesten aldri problemet her, i motsetning til gambling. Så det at kredittkortet ditt er i orden betyr ikke så mye.
Det betyr ikke at gaming bare er negativt. Reaksjonsevne og problemløsning kan bli bedre, men det hjelper ikke hvis du mister jobb og venner. Hvis loggen din viser at du spiller mer enn du tror, ta kontakt med fastlegen eller Hjelpetelefonen for spilleavhengighet. Vent ikke til det føles som et problem, for da er du allerede for langt nede.
Trente som økonom, endte som rådgiver. Tallene sier mer enn unnskyldningene.
Jeg gjorde det samme selv for tre år siden. Noterte timer i tre uker fordi jeg var nysgjerrig, og trodde jeg lå på 30 timer i uka. Loggen viste 47. Tallet viste mer enn følelsen, som er hele greia.
Jobbet med ansvarsavtaler og spillovervåkning i 15 år. Har sett mønstrene.
Uenig med jonas_61 der. For meg var triggeren angst på jobben, ikke bare kjedsomhet. Jeg merket ingenting før fastlegen spurte rett ut om skjermtid under en sjekk. Da jeg prøvde å slutte kom angsten tilbake med en gang. Sånn merker du det: ikke i spillet, men i abstinensen når du stopper.
30 år bak kassa i kommunal forvaltning. Kjenner regelverket utenat.
Jobbet som rådgiver i kommunalt rusteam i åtte år. Folk sier aldri 'jeg er avhengig' først, de sier 'jeg spiller bare mye' til de mister noe konkret. De som blir bra, er ikke de som slutter på dagen, men de som setter et mål som 'maks 2 timer på hverdager' og tåler å mislykkes flere ganger. Hjelpetelefonen er gratis og anonym, det er greit å ringe før du er sikker.
Tidligere spilleavhengig, nå frivillig i hjelpetelefonen. Spør gjerne.
Det du kaller 'patologisk spilling' ble byttet ut med 'gaming disorder' i ICD-11, og det handler om et mønster, ikke ett enkelt symptom. Hvis du kan hoppe over en planlagt økt uten å bli irritert og resten av livet ditt er intakt, så er det tungt bruk, ikke lidelse. Ordet 'patologisk' er misvisende, kriteriene krever faktisk betydelig ubehag eller svekkelse, ikke bare mange timer.
20 år i bank. Kredittvurderinger og selvdisiplin er min hverdag.