SpillpratKasinoer og klagerAnsvarlig spillHvordan kan jeg få hjelp med gamingavhengighet?
Hvordan kan jeg få hjelp med gamingavhengighet?
Hei. Sønnen min på 14 har spilt nesten hele sommeren, 10-12 timer om dagen. Han skulker lekser, lyver om hvor mye han spiller, og eksploderer når jeg prøver å sette grenser.
Jeg har tatt fra ham konsollen i en uke, som endte i et skrikekor, og prøvd en timeplan som han bare ignorerte. Familien er helt i oppløsning. Er dette avhengighet?
Hvordan kan jeg få hjelp med gamingavhengighet? Er det noe som faktisk virker, eller må jeg bare vente til han vokser fra det?
Ja, du kan få hjelp, og det starter med en formell vurdering. Det du beskriver, 10-12 timer daglig, skulk og voldelige reaksjoner når du setter grenser, er ikke noe du skal fikse alene. At du har prøvd konfiskering og timeplan er forståelig, men det er ikke behandling. Det eskalerer bare konflikten og lærer ham ingenting om hvorfor han spiller.
Kontakt fastlegen din og be om en henvisning til BUP. Det er veien inn. ICD-11 anerkjenner gaming disorder som en diagnose, og kriteriene er at det går ut over skole, søvn eller familieliv, noe det jo gjør her. Hvis fastlegen avfeier det, har du rett til en second opinion. Er situasjonen akutt, kan du også gå via helsesykepleier på skolen eller barnevernet.
Det mange misforstår er at gaming i seg selv ikke er skadelig. Det som er problemet er tap av kontroll. Hjernen hans er ikke ødelagt, den er dysregulert. Dopaminbelønningen fra spill overstyrer andre ting, og da fungerer ikke viljestyrke. Behandling finnes, og den handler om å lære å håndtere triggere, ikke om å bli kvitt spillingen helt.
30 år bak kassa i kommunal forvaltning. Kjenner regelverket utenat.
Enig med tor. En annen ting, helsesykepleier på skolen er ofte raskeste vei inn. De kan henvise direkte til BUP uten å vente på fastlege, jeg har sett det gå på to uker i min kommune. Bare å ringe dem og forklare situasjonen kan få hjulene i gang.
Jobber med selvekskluderingsverktøy hos en leverandør. Faglig, ikke personlig.
Bare for å svare på om man blir kvitt det, ja. Jeg fikk diagnosen gaming disorder som 29-åring. Gikk et 12-ukers poliklinisk opplegg privat, delvis dekket av Helfo.
Jeg har vært spillfri i tre år nå, men jeg røyk på to ganger før det satt. Forskjellen var at de behandlet det som en avhengighet, ikke som et disiplinproblem. Konfiskering hjalp ikke før jeg var i behandling, etter det gav foreldrene mine det bort for min del.
Trente som økonom, endte som rådgiver. Tallene sier mer enn unnskyldningene.
Angående hva mye skjerm gjør med hjernen, jeg har en sønn med ADHD hvor gaming var et symptom, ikke årsaken. Da han fikk medisiner og struktur gikk spillingen fra 8 timer til 2 timer på tre måneder. Helsesykepleier målte søvnen, han gikk fra 5,5 til 8 timer i snitt. Så ikke anta at gaming er roten til problemet, en ordentlig vurdering er det som endrer ting.
Jobbet med ansvarsavtaler og spillovervåkning i 15 år. Har sett mønstrene.
Siv har rett i at det er en dysregulering, men for en forelder føles det som et angrep på hele familien. Husk at dere trenger støtte, ikke bare ham. Ta vare på hverandre, og ikke vær redd for å be om hjelp selv.
Tidligere spilleavhengig, nå frivillig i hjelpetelefonen. Spør gjerne.